Case Studies

Diana Brit Gies

Diana Brit Gies

Født i Norge av norsk mor, kan ikke få norsk statsborgerskap pga Statsborgerloven 1961-1979.

Ifølge Statsborgerloven gjeldende fra 1961 – 1979, fikk barn født i Norge med norsk mor og med utenlandsk far, automatisk fars statsborgerskap. Dette var og er svært diskriminerende, og har medført store konsekvenser for barna som er nå voksen.

Jeg var født i Norge av norsk mor og amerikansk far i 1968,men Statsborgerloven ga ingen adgang til å nedarve norsk statsborgerskap fra min mor.

Jeg har to søsken som er både norske og amerikanske fordi de er født i Syd Afrika og Amerika. Men jeg er ikke norsk selv om jeg er født i Norge av de samme foreldrene.

Jeg har dermed ikke noen individuell rett til å bo i Norge, men bor her pr. i dag pga min manns arbeids-og oppholdstillatelse.

Loven var sterkt diskriminerende, også i forhold til kjønn, og det er pr. idag fortsatt en skjevhet i statsborgerloven med prinsippet om ett statsborgerskap.

Jeg lever og bor i Norge med røtter her, og  ønsker å være en fullverdig norsk statsborger. Dette kan bare rettes opp hvis Norge, i likhet med andre skandinaviske land, tillater dobbelt statsborgerskap.

Agnes Bamford

Agnes Bamford

Nordmann fastboende i England

Jeg er en norsk kvinne bosatt i London som etter Brexit ser et presserende behov for dobbelt statsborgerskap for meg og de tre barna mine.

Mitt norske pass er en del av min identitet og jeg har ikke lyst til å si fra meg statsborgerskapet av lojalitetsgrunner. Jeg kan tenke meg å flytte tilbake til Norge om noen år og blant annet ta over hytta i Vikebygd hvor jeg kunne tenke meg å tilbringe pensjonisttilværelsen.

Jeg vil også gjerne kunne stemme i UK, og det var dessverre ikke mulig hverken for meg eller min eldste datter I denne fokeavstemningen med bare norsk statsborgerskap på tross av at britiske myndigheter ville tillatt dobbelt statsborgerskap for oss.

Jeg har bodd i England i 21 år og har fått tre barn her, som alle er norske statsborgere. De snakker norsk alle sammen og da de var yngre lærte de blant annet å skrive norsk i Sjømannkirken i London og via Globalskolen. Globalskolen kan man bare bli medlem av dersom man har norsk personnummer.

Selv sitter jeg i styret i Norsk-Britisk Handelskammer (NBCC) og vi har nær kontakt med alle de norske institusjonene og grupperingene i United Kingdom.

Jeg skjønner også via kontakter I UDI at selv om dobbelt statsborgerskap ikke tillates for øyeblikket så er ikke denne loven lik for alle.

Cecilie Myhre

Cecilie Myhre

Askerbøring i fem generasjoner - Nå kun Australsk, i følge norske myndigheter

Jeg er født og oppvokst i Norge, med norske foreldre. Jeg fant kjærligheten i Australia under et studieopphold, og bodde der i over 10 år inntil nylig. Da jeg ble tilbudt en jobb i offentlig sektor (Australian Government), var australsk statsborgerskap et ansettelseskrav. Jobben åpnet for gode karrieremuligheter og arbeidsbetingelser, og jeg følte allerede sterk tilhørighet til landet, så jeg tok avgjørelsen om å bli australsk. Det var et viktig og riktig valg, men samtidig en tøff avgjørelse — det føltes urettferdig og vemodig å måtte si fra meg det norske statsborgerskapet. Idag bor jeg i Norge med min australske ektefelle og våre barn. Barna ble født i Australia etter at jeg ble australsk statsborger, og har derfor kun australsk statsborgerskap. Per definisjon er jeg en innvandrer. Min oppholdstillatelse er basert på min ektefelles bakgrunn: hennes far er opprinnelig fra England, og hans doble statsborgerskap har blitt overført til neste generasjon (både England og Australia tillater dobbelt statsborgerskap), hvilket gjør henne til en EU-borger — med flere rettigheter enn meg! Jeg kunne ha søkt om oppholdstillatelse i Norge «på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket», men etter kontakt med UDI ble det klart for meg at dette var et uaktuelt alternativ. Mens en slik søknad behandles kan ikke søkeren ta betalt arbeid i Norge, og behandlingstiden for en slik søknad er normalt 6 måneder. Det hadde vært økonomisk umulig for meg/oss å bo i Norge i 6 måneder (eller lenger!) som jobbsøkende — luft og kjærlighet er bra, men ikke nok! Det hadde dessuten vært vanskelig for meg å søke på jobber i Norge — fra Australia — uten å kunne oppgi overfor potensielle arbeidsgivere når oppholds- og arbeidstillatelsen ville være i orden. Mao, hadde det ikke vært for at min ektefelle tilfeldigvis har britisk pass, hadde vi antakeligvis fortsatt bodd i Australia. Jeg har sterk tilknytning til Australia, derom ingen tvil! Mine barns familie bor der, hele min svigerfamilie bor der, jeg har venner og nettverk der, jeg stemmer ved politiske valg og har eiendomsrett der, og jeg kommer til fortsette å følge samfunnsdebatten og politikken der — spesielt med tanke på at vi kanskje en dag kommer til å flytte tilbake til Australia. Samtidig som jeg ønsker å bli norsk statsborger igjen, for bl.a. å kunne stemme ved stortingsvalg og dessuten av følelsesmessige grunner, ønsker jeg å beholde mitt australske statsborgerskap. Jeg ønsker å slippe de praktiske problemene som oppstår når man flytter fra ett hjemland til et annet. Det er på høy tid at Norge tillater dobbelt statsborgerskap. Statsborgerloven bør reflektere dagens realitet, nemlig at det blir stadig flere tonasjonale blant oss, og at det blir stadig mer vanlig å leve deler av livet i et land utenfor Norge.

Dr Geir Frivold

Dr Geir Frivold

Norsk, men trenger amerikansk statsborgerskap pga spesialist jobben

Det var alltid min plan å ‘bygge og bo’ i Norge, men nå er jeg i ferd med å miste mitt norske statsborgerskap, ikke fordi jeg har kriget for IS, men fordi jeg har sett meg nødt til å ta ut amerikansk statsborgerskap for å kunne beholde jobben ved et statseid universitets sykehus i California.  Hvorfor har vi ikke flyttet hjem før?  Kona mi er norsk, vi har snakket norsk med barna – som er født i USA, men nå bor i Norge. Vi har hus i, og er nært knyttet til Norge; 15 norgesturer de siste 5 årene!

Saken er at jeg fikk avslag på søknad og anker – om godkjenning av mine 6 år med spesialutdanning i hjertesykdom i USA, og kunne derfor ikke søke fast jobb i Norge. At jeg mange år senere, etter tips fra kolleger, fikk den glatt godkjent i annet nordisk land – og dermed automatisk i Norge – viste seg å være for sent. Uten dobbelt statsborgerskap har jeg ikke kunnet ta permisjon fra jobben jeg stortrives i – fordi jeg da som ikke-amerikaner ville miste jobben og oppholdstillatelsen. Jeg har flere nordiske og europeiske kolleger ved universitetet som også har vært nødt til å ta ut amerikanske statsborgerskap for å beholde sine jobber og flere av dem jobber med forskning både i sine hjemland og i USA.  Selv om det er jeg som i miljøet fungerer som en høyt profilert ambassadør for Norge, er det mine nordiske kolleger (med doble statsborgerskap) som fritt kan bo og jobbe i Norge om de vil, mens jeg som er norsk, nå må søke visum og arbeidstillatelse på like med ikke-europeiske utlendinger.

Norsk industri, handel og forskning er avhengige av et globalisert arbeidsmarked. I en slik verden er det å kunne ha dobbelt statsborgerskap en av nøklene til å kunne nyttiggjøre seg denne kompetansen i Norge.  I mitt tilfelle har dagens regelverk hindret meg fra å flytte hjem.

Anita

Anita

Ikke Australsk på grunn av statsborgerloven

Jeg er en 20 år gammel jente, født i Norge med en norsk mor og en australsk far. På grunn av den Norske loven har jeg kun norsk statsborgerskap. Personlig mener jeg at jeg har rett til å ha både et australsk og et norsk statsborgerskap. Jeg er nøyaktig like mye australsk som jeg er norsk, og jeg synes det er urettferdig at jeg ikke får lov til å ha begge deler. Dette er en del av min tilhørighet og identitet. Mine søskenbarn er født i Australia med en norsk mor og australsk far. De bor nå i Norge og siden de er født i Australia har de fått begge statsborgerskap. Jeg har like mye rett til å være australsk som mine søskenbarn. Jeg vil ikke gi opp mitt norske statsborgerskap for å bli australsk. Fordi Norge er også en del av meg, og det er her jeg bor. Jeg ønsker begge statsborgerskap fordi de begge er en del av meg. De er den jeg er, min identitet. Jeg ønsker en mulighet til å studere i Australia. Jeg vil studere der uten å måtte søke visum, og jeg vil kunne ha en jobb ved siden av studiene mine der. I tillegg bor halve familien min i Australia. Jeg vil kunne reise og besøke familien min der som er like mye min familie som min Norske, uten å bli hindret fra det. Det at jeg hver gang må søke visum for å reise til et land som egentlig er like mye mitt hjemland som Norge er helt absurd.

Anitas artikkel på Dagbladet.no den 21. mars 2016 Jeg nektes en del av min identitet

Ana Eggen

Ana Eggen

Norsk født i utlandet, ikke norsk etter at hun fylte 22 år

Ana fikk norsk og columbiansk statsborgerskap ved fødsel i Columbia, Da hun giftet seg 19 år gammel mistet hun sitt norske.

Hun fikk imidlertid sitt norske statsborgerskap tilbake i ettertid.

Deretter, mistet hun sitt norske statsborgerskap automatisk fordi hun ikke søkte om å bibeholde sin norske statsborgerskap før hun fylte 22 år , slik loven tilsa i 1954.

Hun søkte derfor UDI om å beholde sin norske statsborgerskap på grunnlag av tilstrekkelig tilknytning til Norge, og på det aktuelle  tidspunkt, med 4 små barn samt lang og dyr reise til ambassaden i Bogota, for å levere søknaden innen tidsfristen.

UDI avslo allikevel søknaden med begrunnelse og henvisning tll at tidsfristen var overskredet. Dette til tross for at loven om Statsborgerskap av 2006, kan tillate folk å søke etter fristens utløp.

Ana innklaget UDI´s beslutning til Utlendingsnemnda (UNE) som opprettholdt UDI´s  beslutning. Ana synes at det er helt urimelig at man kan tape sitt  norske statsborgerskap fordi man har ikke søkt om å beholde det innen fristens utløp ved 22 år.

Tiden er moden for å tillate dobbelt statsborgerskap  slik at en slipper denne søknadsprosessen med dagens tidsfrist.

Knut

Knut

Mistet kanadisk oppholds- og arbeidstillatelse – Måtte søke på nytt

Jeg er norsk statsborger, født av norske foreldre, og er oppvokst i Norge. Etter sivilingeniørutdannelse i Trondheim jobbet jeg noen år i Norge, og hadde deretter en internasjonal jobbkarriere. Jeg jobbet imidlertid alltid med nær tilknytning til Norge – enten for norske selskaper i utlandet eller for utenlandske selskaper mot Norge. Etter 12 år i jobb tok jeg en MBA utdannelse i Montreal i Kanada. Jeg hadde allerede etablert sterk tilknytning til Kanada med kanadisk samboer, og var i ferd med å bli godt etablert her. Etter MBA studiet ble jeg ansatt av Innovasjon Norge til å lede Kanada kontoret i Toronto. Jeg hadde på det tidspunktet fått permanent kanadisk oppholds- og arbeidstillatelse (Landed Immigrant status). Etter tre år i Toronto ble jeg så ansatt som leder for Innovasjon Norge’s Tysklandskontor i Düsseldorf, og ble der i 5 år. Det førte imidlertid til at jeg mistet min kanadiske oppholds- og arbeidstillatelse (etter 2 år ute av landet). Når jeg og min samboer så skulle reise tilbake til Kanada måtte jeg derfor søke om ny oppholdstillatelse; noe som tar minst ett år uten at det er garanti for at det blir innvilget på nytt. I min videre karriere er dette en vesentlig begrensning for meg. Jeg ønsker å opprettholde norsk statsborgerskap da jeg føler meg først og fremst norsk, har sterk tilknytning til Norge med familie og venner, og reiser hjem flere ganger per år. Men med etablert arbeidsforhold, nettverk og ektefelle i Kanada har jeg også et sterkt behov for å beholde min status her. Det faktum at Norge ikke tillater at jeg beholder mitt statsborgerskap om jeg får statsborgerskap i Kanada, er derfor meget uheldig for meg. Jeg vil ikke oppgi mitt norske statsborgerskap. Men dersom jeg kunne beholde det, ville jeg søke kanadisk statsborgerskap i tillegg. Min situasjon ville da bedre seg betraktelig, og jeg ville ikke risikerte å miste min oppholdstillatelse igjen om jeg skulle ta jobb i Norge eller et annet land i en periode. Uten kanadisk statsborgerskap har jeg heller ikke anledning til å stemme ved valg og delta fullt ut i min kanadiske hverdag.

Ivar

Ivar

Tidligere Norsk-født nordmann

Nordmenn i USA har et problem. Flytter vi til Norge risikerer vi tap av oppholdstillatelser i Amerika. Blir vi amerikanere setter vi våre norske liv på spill.

Barndommen min besto av årlig flytting mellom Norge og USA for å bevare et transatlantisk liv og amerikanske oppholdstillatelser. Min mor var lærer i Norge, men utdanningen var ugyldig i USA. Min far dannet et snekkerfirma i New York, som var geografisk tilknyttet der. Om vintrene tok far ferie i Norge, mens mor og barn tilbragte sommerferiene i New York. Foreldrene mine kom til et kompromiss til slutt. Min mor sa opp karrieren i Norge, far solgte snekkerfirmaet, og familien flyttet til norsk slekt og miljø i California. Endelig bodde vi sammen. Jeg var 13.

Denne oppveksten ga meg følelsen at jeg sto med én fot i USA og den andre i Norge. Som 30-åring ble jeg amerikansk statsborger. Det sikret mitt liv og åpnet dører i USA. Samtidig dannet jeg et webdesign firma som har kunder i Norge. Bl.a. lager jeg norsk språkpakker for webapplikasjoner for distribusjon i Norge.

Men nå ved ankomst i Norge som en såkalt «tidligere nordmann» må jeg stå i passkontrollkøen for utenlandske borgere, hvor spørsmålene om mitt «besøk» i Norge utføres på norsk. Forbi passkontrollen er jeg integrert i samfunnet fra dag én. En ambivalent opplevelse.

«Tidligere nordmenn» har mye å tilby Norge—bare vi får lov. Dobbelt statsborgerskap lar oss gi tilbake til Norge uten tvangs om å velge et land over det andre.

Ellingsen familien

Ellingsen familien

Født norske - nå er hele familien australsk og må søke oppholdstillatelse regelmessig for å fortsette å bo i Norge

Vi er en australsk/norsk familie på fire som alle er australske statsborgere. Jeg er født og oppvokst i Ballangen. Da jeg flyttet til Australia i 1973 måtte jeg gi fra meg mitt norske statsborgerskap for å få fast jobb i det offentlige. I Australia tok jeg en universitetsutdanning og møtte min kone, som er født, oppvokst og utdannet i Australia. I 1980 giftet vi oss og fikk i 1986 en sønn. Året etter flyttet vi til Ballangen for å overta familiegården. Siden da har jeg arbeidet ved Høgskolen i Narvik og min kone som lærer. Vår datter ble født i Narvik i 1989. Vår sønn har en doktorgrad i fysikk fra NTNU og er i dag midlertidig ansatt ved UNIS på Svalbard som post doc. Ved søknad om fast ansettelse ved norske universiteter i forskerstillinger (førsteamanuensis) er det forventet at man har hatt et lengre opphold ved et utenlandsk universitet, noe som vil være vanskelig da han ikke kan være i utlandet mer enn 2 år. Vår datter har en bachelor fra UiO. Da det ikke fantes en relevant master å fortsette på i Norge, tok hun en master i London, men pga. sitt statsborgerskap kvalifiserte hun ikke for støtte fra Lånekassen. Etter endt studie slet hun med å få relevant arbeid i Norge. Hun reiste til Australia i 2012, hvor hun er nå ansatt i forsvaret. Før hun dro søkte hun om å få forlenget oppholdstillatelsen, men kunne ikke få det fordi det var for lang tid igjen på tillatelsen hun hadde. Etter en masse dokumentasjon og skriving med UDI fikk hun etterhvert oppholdstillatelse til august 2015. Hun kom hjem i juni i år og fikk fornyet oppholdstillatelsen i ytterligere 2 år. Samtidig fikk hun klar beskjed om at hun ikke vil få flere forlengelser hvis hun ikke flytter tilbake til Norge. Hun reiste tilbake til utdannelsen og arbeidet i det australske forsvaret. Grunnen til at barna har australsk statsborgerskap var at vi ville holde deres muligheter for studier og jobb i Australia åpen, og at det ville bli lettere for dem å besøke slektningene der. Vi trodde aldri det ville være noen problemer med deres rettigheter i Norge. Begge barna har flere ganger forsøkt å få dobbelt statsborgerskap, men som kjent, norsk lov tillater ikke dette.  De ser på Norge som sitt hjemland og har sterk tilknytning til Norge og det norske samfunnet hvor de har tilbragt henholdsvis 28 og 22 år. Alle fire må møte opp hos politiet (ikke hos Sysselmannen for vår sønn, men på fastlandet) annet hvert år for å få fornyet vår «permanente» oppholdstillatelse. Dette bidrar til mangel på trygghetsfølelse. Vi føler oss ikke som en del av det norske samfunnet og at vi kan bli nektet fornyelse av oppholdstillatelsen når som helst. Etter vår mening medfører dette unødvendig ekstra arbeid både for politiet, UDI og oss. Av de 20 største landene som det kommer immigranter til i USA, tillater 19 dobbelt statsborgerskap. Hadde barna våre blitt født f.eks. i USA eller Storbritannia ville de automatisk hatt dobbelt statsborgerskap. Hvorfor ikke Australia? Dette er ikke bare et demokratisk problem, men også et multikulturelt. For eksempel er ikke jeg, som er født og oppvokst i Norge og har bodd her nå i 52 år, berettiget til å stemme ved Stortingsvalget.  Offisielt sier Norge at vi er en multikulturell nasjon, men barrieren med dobbelt statsborgerskap vanskeliggjør dette. Mange unnlater å søke norsk statsborgerskap da det tvinger dem til å si fra seg sitt opprinnelige, noe som igjen forvansker integreringen. Der er også vist at folk med dobbelt statsborgerskap bidrar mer økonomisk til begge land enn de som bare har ett statsborgerskap. Derfor ønsker jeg at Norge tillater dobbelt statsborgerskap, og ikke bare som et unntak.

Donna

Donna

Ikke Norsk på grunn av statsborgerloven

Jeg kan ikke delta i demokratiet – hverken i Norge eller Australia. Jeg må si fra meg mitt Australske statsborgerskap for å bli norsk for å stemme i Norge. Jeg får heller ikke stemme i Australia fordi jeg er fastboende i Norge. Det er av praktiske årsaker og ikke minst min identitet og tilhørighet(familie) at jeg vil ikke si opp mitt Australske statsborgerskap. Dobbelt statsborgerskap gjør at nordmenn og fastboende i Norge får rettigheter på lik linje med sin medborgere, men også ikke mister rettigheter i sitt «andre» land. Tiden er inne for norske politikere til å revurdere sin tidligere argumenter og standpunkt vedr. dobbelt statsborgerskap. Hvis over halvparten av land i verden kan tillate dobbelt statsborgerskap, og har løst de praktiske spørsmålene rundt dette – og stadig flere følger med (inkl. Danmark i 2014) så kan vel også Norge begynne å se at verden blir mindre.

Magnus(4) & Lauren(3)

Magnus(4) & Lauren(3)

To-kulturelle barn som vil måtte velge bort ett statsborgerskap når de blir voksne

Magnus 4 år «Det er dumt at jeg ikke er norsk OG australsk til jeg dør» Lauren 3 år «Jeg er født i Australia, mamma er norsk, men jeg er bare Australsk – men jeg er norsk?»

Heidi

Heidi

Norsk, har bodd i Toronto, Canada i 35 år

Jeg er fortsatt norsk, men ønsker kanadisk statsborgerskap siden jeg nå ikke kan delta fullt ut i det kanadiske samfunnet. Jeg kan heller ikke forlate Canada mer enn 6 måneder om gangen siden jeg bare har permanent oppholdstillatelse. Jeg vil miste min oppholdstillatelse og daglig kontakt med mine barn hvis jeg oppholder meg utenfor landet mer enn 6 måneder.

Det er nesten som å være i fengsel.

Heidi

Heidi

35 år i Canada

Norsk, har bodd i Canada i 35 år

Hans-Åge

Hans-Åge

25 år i Australia

Norsk, har bodd i Australia i 25 år

Susan

Susan

25 år i Norge

Amerikansk, har bodd i Norge i 25 år

Sissel

Sissel

34 år i USA

Norsk, har bodd i USA i 34 år

Ellen

Ellen

30 år i USA

Ellen, Norsk, har bodd i USA i 30 år

Kari

Kari

15 år i Norge

Amerikansk, har bodd i Norge i 15 år

RSS
EMAIL
Facebook
Facebook
GOOGLE
Instagram