Hvor er saken nå?

Vi venter fortsatt dobbelt statsborgerskap utredningen

Justis- og beredskapsdepartmentet vil følge opp Stortingets vedtak om utredning av prinsippet om ett statsborgerskap. Utredningen har blitt utsatt til etter valget 2017, selv om Departementet har lovet å levere utredningen til høsten 2016. Vi kommer naturligvis til å følge opp dette med departementet. Du kan også følge saken på Stortingets nettside Se video fra høringen her

DAGENS SITUASJON

Frp, Krf, Høyre, Venstre, MDG, SV, Senterungdommen, AUF Oppland/Sør-Trøndelag/Hordaland og UDI er for dobbelt statsborgerskap!

Dobbelt statsborgerskap gir nordmenn og folk med permanent oppholdstillatelse rettigheter. Hvilke rettigheter man får og hvilke man ikke får kommer an på hvilket land man bor i. Dobbelt statsborgerskap er tillatt i Norge, men bare i noen tilfeller. Dagens statsborgerlov med prinsipp om ett statsborgerskap reflekterer ikke den globaliserte verden vi lever i. Det blir mer og mer vanlig at nordmenn bosetter seg i utlandet på grunn av jobb eller familien, og blir samboere/gifter seg med og får barn med partere fra andre land. Hvorfor er det en fordel å ha dobbelt statsborgerskap? Grunner til at dobbelt statsborgerskap kan være en fordel:

  • nordmenn beholder sitt norske statsborgerskap og tilhørende rettigheter uansett hvor i verden de bor;
  • norske barn av tokulturelle foreldre kan nedarve statsborgerskap fra begge foreldre;
  • nordmenn får samme rettigheter som andre statsborgere i det landet de bor, ikke minst stemmerett ved politiske valg;
  • fastboende med permanent oppholdstillatelse i Norge (som ønsker norsk statsborgerskap) får stemmerett ved stortingsvalg samtidig som de kan beholde sitt opprinnelige statsborgerskap;
  • UDI sparer betydelige ressurser.

Hvilke rettigheter taper nordmenn og folk med permanent oppholdstillatelse ved å ikke ha dobbelt statsborgerskap? Ved ikke å tillate dobbelt statsborgerskap, taper nordmenn rettigheter både i Norge og i landet man bor i. Hvilke rettigheter dette gjelder er avhenger av det enkelte land. Eksempler:

  • rett til å forbli norsk;
  • rett til å bo og jobber i Norge uten å søke tillatelse;
  • deltagelse ved stortingsvalg (enten som stemmegivere eller valgkandidater);
  • rett til å kjøpe eiendom;
  • styrelederverv, selv i eget selskap;
  • arbeid i offentlig sektor;
  • adgang til skolegang;
  • adgang til studielån, og med samme vilkår;
  • adgang til pensjonsavtaler, og med samme vilkår,
  • deltagelse i nasjonal toppidrett.

Nordmenn som får statsborgerskap i et annet land mister sitt norske statsborgerskap i henhold til dagens statsborgerlov. Svært få nordmenn ønsker å si opp sitt norske statsborgerskap. De som allikevel velger å gjøre det – f.eks. fordi det kreves av arbeidsgiveren eller fordi de ønsker å delta i demokratiet i det landet de bor – mister dermed rettigheter i Norge. Den dagen de returnerer til Norge, må de søker på linje med alle andre innvandrere.

Fakta om dobbelt statsborgerskap i Norden

I de nordiske landene var Sverige først ute med å innføre det i 2001. Finland og Island fulgte etter i 2003 og i 2015 trer dobbelt statsborgerskap i kraft i Danmark. Norge hadde muligheten til å følge etter allerede i 2005 men stemte i stedet for en mer restriktiv statsborgerlov. Nå skal Stortinget igjen stemme over dobbelt statsborgerskap til høsten 2016.
Last ned fakta-ark om dobbelt statsborgerskap

MYTER RUNDT DOBBELT STATSBORGERSKAP

Det finnes mange myter rundt dobbelt statsborgerskap, så la oss slå hull på dem med det samme! Dobbelt statsborgerskap har IKKE noe å gjøre med:

  • at det skal bli lettere å bli norsk
  • kriteriene for å søke om norsk statsborgerskap
  • asyl- og innvandringspolitikk
  • økende terrorisme og ekstremisme
  • at det norske demokrati, regelverk og strafferett blir svakere eller truet
  • skatte ordninger
  • at det blir lettere å få støtte fra Lånekassen
  • at flere kommer til Norge for å få tilgang til velferdsytelser
  • å sanke velferdsgoder fra to land
  • at norsk kultur er truet
  • at arbeidsplasser er truet
Innst. O. nr. 86 (2004-2005), Spørsmål om dobbelt statsborgerskap

Statsborgerskaplovutvalgets flertall i NOU 2000:32 gikk inn for at det skulle være mulig med dobbelt statsborgerskap. De konkluderte at spørsmål knyttet til stemmerett og valgbarhet, verneplikt, mulighet til å yte beskyttelse og bistand i utlandet og sikkerhetshensyn ikke taler imot at folk skal kunne inneha dobbelt statsborgerskap. Tvert imot taler flere av de samme forholdene sammen med, mulighet for å representere Norge i idrett, næringslovgivningen, retten til norsk pass og mulighet for å ta enkelte offentlige stillinger for å gi mulighet for dobbelt statsborgerskap. I tillegg kommer kostnadene ved kontroll av om nye norske statsborgere faktisk frasier seg sitt gamle statsborgerskap og at norske statsborgere frasier seg sitt statsborgerskap når de opparbeider et nytt.

%

av Norges befolkning har ikke norsk statsborgerskap Kilde: ssb.no

Personer i Norge med én eller flere utenlandsfødte foreldre eller besteforeldre. Kilde: ssb.no

Nordmenn som bor permanent i utlandet. Kilde: ssb.no

“Dobbelt statsborgerskap handler ikke om det skal bli lettere å bli norsk, det handler om at loven gir lik mulighet for alle til å ha juridisk tilknytning til to land hvor man oppfyller kravene til statsborgerskap.”

Donna Louise Fox

Initiativtaker, Ja til Dobbelt Statsborgerskap

Disse europeiske landene tillater ikke dobbelt statsborgerskap, eller aksepterer dobbelt statsborgerskap i enkelte tilfeller (f.eks. når det ikke er mulig å løse seg fra det andre statsborgerskapet): Estland, Nederland, Norge, Ukraina, Østerrike. Disse europeiske landene tillater dobbelt statsborgerskap for både opprinnelige statsborgere og fastboende: Belgia, Danmark, Finland, Hellas, Island, Italia, Kypros, Litauen, Luxemburg, Malta, Polen, Portugal, Romania, Sveits, Sverige, Storbritannia, Tsjekkia og Ungarn.



				

Grupper som er rammet særskilt negativ ved ikke å ha dobbelt statsborgerskap

  • Barn med én norsk forelder og én utenlandsk forelder Idag er det slik statsborgerloven forskjellsbehandler barn med én norsk forelder og én utenlandsk forelder utifra hvor barna er født.

    De som er født i Norge enten:

  1. erverver utenlandsk statsborgerskap ved fødsel automatisk, som de kan beholde ut livet (f.eks. amerikansk statsborgerskap), eller:

  2. taper norsk statsborgerskap ved erverver av utenlandsk statsborgerskap etter søknad eller melding.

De som er født i utlandet:

  1. erverver norsk statsborgerskap ved fødsel, og i de fleste tilfelle også den andre forelderens statsborgerskap automatisk. Det dobbelte statsborgerskapet kan gjelder livet ut etter søknad om å beholde norsk statsborgerskap.

Det er en voksende gruppe av norsk-utenlandske par som kjenner til denne forskjellsbehandlingen, og velger å føde barna sine i utlandet slik at barna får begge statsborgerskap. Det finnes dessverre også eksempler på norsk-utenlandske familier hvor søsken har blitt forskjellsbehandlet fordi de er født i ulike land. Dette har ført til store praktiske problemer for familiene.

  • Tidligere nordmenn som har utenlandsk statsborgerskap

Ja til dobbelt statsborgerskap har dessverre ikke tilgang til konkrete data om denne gruppen. Gjennom vårt nettverk hører vi riktignok at mange i denne gruppen ikke ønsker å identifisere seg som noe annet enn nordmenn av frykt for at UDI skal ta fra dem deres norske statsborgerskap. Dette viser at dagens statsborgerlov oppleves som urettferdig: en tidligere nordmann blir definert som utlending den dagen han/hun vender tilbake til Norge, og har dermed ikke de samme rettighetene i Norge som de ble født med.

  • Fastboende i Norge som møter kriteriene for å søke om norsk statsborgerskap

  • Nordmenn som bor permanent i utlandet

Mennesker emigrerer og bosetter seg på nye steder av flere grunner, enten det er på grunn av arbeid, familiesituasjon, sikkerhetsmessige grunner eller annet. Faktumet er at det skjer oftere og i større skala enn tidligere, noe som gjør at avgrensningen av statens borgere blir enda mer sentral. Som en konsekvens av de ulike globale prosessene i samfunnet, kan det se ut til at det tradisjonelle nasjonale statsborgerskapet møter på utfordringer med å være suveren i fordelingen av rettigheter og goder. Utfordringene utspilles i møte med hva et nasjonalt statsborgerskap faktisk betyr i internasjonal sammenheng; hvor overnasjonale organer får mer suverenitet, og en utvikling i retning av en verden der grenser blir mer porøse.

Gyda Kronen Stenhammer

Master oppgaver,Rettssosialog, UiO

RSS
EMAIL
Facebook
Facebook
GOOGLE
Instagram