Innstillingen fra kommunal og forvaltningskomitéen om doble framlagt idag.
Til tross for at det ikke er flertall i kommitéen for representantskapforslaget, vil flertallet (Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet) at det blir foretatt en ny utredning :
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan hovedregelen om ett statsborgerskap slår ut i praksis i en mer globalisert hverdag, blant annet for arbeidsmuligheter og sikkerhets- og kriminalitetsbildet, og eventuelle behov for endringer i statsborgerloven som følge av dette. Regjeringen bes også vurdere om endringer i andre lover kan avhjelpe situasjonen for de som i dag opplever ulemper ved prinsippet om ett statsborgerskap, fremfor å endre statsborgerloven. En utredning må også inneholde en vurdering av hvilke konsekvenser en eventuell åpning for dobbelt statsborgerskap vil ha for plikter og rettigheter i Norge.»
Dette er likevel gode nyheter, og det viser at vi på lang vei har nådd fram med vår argumentasjon. Selv om en slik utredning kan foretas av en arbeidsgruppe oppnevnt av departementet (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet) håper vi likevel at det blir et bredt sammensatt NOU utvalg – noe som vi mener vil bedre sikre en objektiv utredning av denne viktige saken.
Det er derfor en noe lengere vei fram mot målet enn vi kanskje skulle ønske. Vi kommer til å fortsette arbeidet framover med å framlegge fakta og situasjonsrapporter om hvordan dagens lovverk virker.
Stortinget vil behandle innstillingen den 15. mars, og jeg ber alle følge med på debatten og avstemningen. Det er like viktig å merke seg de positive argumentene som de negative. De positive vil vi benytte videre i prosessen, og de negative vil vi søke å imøtekomme med fakta og objektiv informasjon.
Du kan lese hele innstillingen her:
Håper storting og regjering gjør som våre naboer og de fleste andre land og gir innvandrere rett til dobbelt statsborgerskap.
Min kone er født filippinsk, men mistet sitt norske statsborgerskap da hennes norske ble innvilget. Vi lever og bor mesteparten av tiden i Norge, men må bruke stråmenn som eiere av hennes egne eiendommer på Filippinene fordi personer som kun har utenlandsk statsborgerskap ikke kan eie eiendommer over 5000 kvm. på Filippinene. På Filippine godtar man dobbelt statsborgerskap.
Siden vi bor i Norge, har barn boende i Norge, er det vanskelig og ikke være Norsk statsborger.